fredag 22. november 2013

(Tidenes siste?) Fredagskos: Domino + underlige ting i Google Street View

Det er en del folk som leser de mer «ordentlige» innleggene på denne bloggen, men ifølge statistikken har det en stund vært ganske dårlig oppslutning om fredagskos-spalten. Slike korte innlegg som stort sett dreier seg rundt en YouTube-video er jo egentlig som skapt for Facebook heller enn en blogg, og de fleste leserne mine er venner av meg på Facebook, så da kan jeg like gjerne dele ting der. Grunnen til at jeg hittil har hatt dette som en ukentlig spalte på bloggen, er for å vise at den i høyeste grad er i live i periodene mellom de mer fyldige blogginnleggene, men man trenger ikke fyre for kråkene heller. ;)

Så her får du det som blir årets, og sannsynligvis tidenes, siste fredagskos på denne bloggen. God fredag!

Noe du vil si?

fredag 15. november 2013

Fredagskos: Hvis Tor med hammeren hadde vært musiker, hadde det hørtes slik ut

Det er ikke noe nytt at man finner stadig nye måter å uttrykke musikalitet på. Men når jeg kommer over en video hvor du får høre musikk spilt på Tesla coil – altså med lyn og torden – så må jeg jo bare slå til. Om det blir for hardt for deg, så skal du få et gjennomført og godt sammensatt band av ymse maskiner som spiller The House of the Rising Sun. God fredag!

Noe du vil si?

fredag 8. november 2013

Fredagskos: To kanonstilige medleys/mashups

Jeg oppdaget nylig vokalgruppen Pentatonix. Og når jeg sier vokalgruppe, så mener jeg av den typen som egner seg på dansegulvet på byn en lørdagskveld. Andre video er det dyktige Pomplamoose som står for, og musikkvideoen er rett og slett imponerende bra planlagt og laget.

Finn frem gromhøyttalerne eller -hodetelefonene dine, skru opp volumet og kos deg – god fredag!

Noe du vil si?

lørdag 2. november 2013

Mitt liv – november 2013: Flytting og sånn

Det er ikke mer enn knapt tre måneder siden sist innlegg om ståa i livet mitt. Det betyr ikke at lite har skjedd. Å nei, du. Her er historien om august, september og oktober.

Flytting

Den største endringen siden sist er helt klart at vi har flyttet. Inn til svigers!

Bad

Foreldrene til Aina foreslo rett og slett for en stund siden at vi kunne flytte inn på loftet deres (som til og med har husets nyeste og fineste bad!), og det er klart at dette slett ikke er en dum idé for et ungt par som gjerne ønsker å få råd til en bolig i Dagens Boligmarked™. Du vet.

Det er klart at den slik ordning krever en del omstilling fra begge parter, men det går i grunnen ganske fint. Loftet er ikke så stort, men vi har jo ikke kjøkken der, så det er ikke så trangt. Det er i grunnen blitt et ganske koselig krypinn:

Loftstue Loftstue

(Jobb)reiser

Livet som doktorgradsstudent er så langt ganske ålreit. Jeg hører advarende rykter om en eller annen vegg som vil komme ganske plutselig imot meg etter et halvt års tid, men foreløpig har det ikke vært stress på jobben, og veggen får bare treffe der den treffer når den kommer.

Fokuset mitt har vært på å sette meg inn i litt nytt her og der, skrive studieplan og prosjektbeskrivelse, skrive min første vitenskapelige artikkel (ikke ferdig), og flytte arbeidsflyten min over fra Matlab til Python, noe som viser seg å slettes ikke være trivielt. Men nok om det. Jobben min preges nemlig av mer interessante ting enn bytte av programmeringsspråk.

Nordlys over Longyearbyen

At det kan bli en del reising i forbindelse med doktorgraden er ganske klart. I forrige uke var jeg en svipptur innom Tromsø, mandag til tirsdag, for å holde et foredrag om mine studier på en workshop om norsk-japansk samarbeid i bl.a. romfysikk. Neste uke skal jeg være på Svalbard torsdag til mandag for å samle data til bruk i doktorgraden min. Og det skal jeg kanskje noen dager i starten av desember også, men det er ikke sikkert ennå.

Golden Gate

Den store reisen dette semesteret blir imidlertid turen til San Francisco 6.–15. desember. Her skal jeg delta på den årlige samlingen til American Geophysical Union (AGU), som trass navnet samler titusener av vitenskapsfolk fra hele verden og sikkert er den største konferansen av sitt slag. (Den nest største er sikkert den i Wien, som jeg såvidt nevnte da jeg var der i april, men aldri blogget skikkelig om – bilder her om du ikke har sett!) Uken i San Francisco er spekket med foredrag i alle tenkelige emner innen geovitenskap, og jeg skal få med meg minst et halvt tonn med foredrag om klima med alle mulige vinklinger. Jeg skal også presentere artikkelen jeg holder på å skrive, i form av en stor plakat en av dagene.

Det blir imidlertid ikke bare jobb. Kveldene byr nok på gode restaurantbesøk med venner og kollegaer, og jeg skal delta på to ulike omvisninger i regi av AGU/Viator, hvor jeg blant annet får besøke The Rock, bedre (?) kjent som Alcatraz. Kabelvogner, Golden Gate og verdens mest berømte fengselsøy (om du da ikke teller med Australia) må jo bare bli bra!

Bøker

Coverbilde Mass Effect: Retribution

Skrekkelig mye lesing har det ikke blitt siden sist, men noe er det da. Jeg nevnte sist at jeg holdt på å lese den tredje av fire bøker lagt til Mass Effect-universet. Den ble jeg raskt ferdig med, og den fjerde droppet jeg pga. veldig dårlige omtaler – dette da fra de samme folkene som lovpriste de tre første bøkene, som jeg som nevnt opplevde som ganske middelmådig litteratur.

Coverbilde Veronika vil dø

Jeg har også lest Paulo Coelhos Veronika vil dø, på anbefaling fra Aina. Dette er den første boken jeg har lest av Coelho, og det var i grunnen en ganske trivelig opplevelse. Veronika vil dø er kort fortalt en veldig fin bok om hva det vil si å være gal, og om det å sette pris på livet og å kjenne at man lever. Jeg har ikke noe problem med å anbefale Veronika vil dø til hvem som helst.

Coverbilde A Game of Thrones

Jeg nevnte også sist at jeg planla å begynne på A Game of Thrones. Jeg er nå godt over halvveis i denne boken, og liker den relativt godt. Den er vesentlig mer lettlest enn hva tykkelsen gjerne skulle tilsi, men George R. R. Martin skal definitivt ikke anklages for å haste seg avgårde. På sitt verste er den helt ålreit – den er aldri direkte kjedelig, men bygger hele tiden opp leserens forhold til de mange personene. På sitt beste er pulsen ganske høy og følelsene til å ta på. Da jeg begynte å skrive dette blogginnlegget skrev jeg at jeg generelt opplever boken som «ok pluss», men nå ble den plutselig veldig spennende i løpet av de siste tre kapitlene jeg har lest, så det føles urettferdig å si det nå. Jeg tror jeg lar beskrivelsen ligge for denne gang. :)

Spill

Midt oppi alle omstillinger er det godt å kunne senke skuldrene og slappe av litt helt for seg selv iblant, og alle som kjenner meg vet at spill er en av mine foretrukne måter å koble av på.

Skjermbilde Far Cry 3

Sist gang holdt jeg på med The Witcher, og jeg er nå ferdig med dette spillet. Toeren har jeg ikke begynt på ennå – etter en så lang og intens rollespillopplevelse var hjernen min overbelastet av ferdighetstrær, taktikker og dialogvalg, og jeg valgte å kjøle ned ved å spille Far Cry 3. Det var i grunnen ganske kjekt. Historien var ikke så ille som jeg fryktet, men som alle spill som gir deg nærmest total frihet (lookin’ at you, Skyrim) er pacing (god oversettelse, takk?) kastet rett på dør. Glad som jeg er i frihet i spill, så var det imidlertid ikke vanskelig for meg å tilgi dette.

Skjermbilde fra Rayman Origins

Jeg har også kjøpt Rayman: Legends til Wii U (digitalt, faktisk), og om du har spilt Rayman: Origins vet du hva du har i vente. Det er naturligvis ingen dum ting tatt i betraktning at Origins er det beste platformspillet jeg har spilt siden whenever, med mindre du da gikk litt lei. Rayman: Legends er mer av det samme, og det er kjekt å koble av med iblant.

Skjermbilde fra Borderlands 2

Jeg holder også fremdeles på med Borderlands 2 med min bror Espen og min gode venn Helge. På grunn av flytting, ny jobb for meg og Helge (som har hatt en litt travlere start enn meg) og ymse annet går det tregt, men det er veldig kjekt når vi innimellom har muligheten til å sette oss ned og ta en spilløkt sammen.

Skjermbilde fra The Legend of Zelda: The Wind Waker HD

Sist, men ikke minst, har jeg kjøpt meg The Legend of Zelda: The Wind Waker HD. Jeg gleder meg til å begynne å spille det! Det originale Wind Waker er visstnok et av de bedre Zelda-spillene, og jeg har aldri spilt det, så dette var jo den ultimate gaven til en som meg (og 97 % av alle som har Wii U) som venter på et nytt «ordentlig» Zelda-spill (kom igjen, Nintendo).

Har du virkelig lest helt ned hit?

Da er jeg imponert – og takknemlig. Vi blogges!

Noe du vil si?

fredag 1. november 2013

Fredagskos: Menneskehud og absurditeter

Menneskehud kan virke ganske flimsete sammenlignet med andre dyrs ytterste lag av beskyttelse – men huden er smartere enn du kanskje skulle tro:

Hvis dette ble ble for seriøst for deg, så skal du få en liten bonus. God fredag!

Noe du vil si?