Ukens spillektyre begynner i det norske hjørnet. Magnus Skumsrud Andersen har skrevet sin første kommentar for Gamer.no med tittelen Spillbransjen er fortsatt i puberteten, hvor han etterlyser mer utfordrende problemstillinger i spill, og mener at vi forbrukere må ta en del av skylden for mediets tilsynelatende status quo. Verken problemstillingen eller synspunktene er nye, men likevel fremstår teksten for meg som et frisk pust. Kansje det bare er lenge siden sist.
Videre i det lettleste hjørnet: Michael Abbott hos Brainy Gamer står bak en meget fin tekst om å spille spill sammen med små barn, spesifikt Skyrim(!), som han gir flere konkrete tips om. Les teksten avhengig av ditt forhold til Skyrim, for her er det generelle tips å plukke med seg – også lurt å ha i bakhånd selv om man ikke har barn (ennå).
Når vi er innom Skyrim har Dan Cox hos Nightmare Mode skrevet en ode til følgesvennene i Skyrim, hvor han trekker inn væpnerne til middelalderens riddere og hevder at på flere måter er det du som er assistenten til følgesvennene dine, og ikke omvendt.
Aaron Gotzon hos Ontological Geek filosoferer over hvorfor enspiller-modusen er så viktig, og nevner blant annet Ernest Beckers «death denial/death anxiety»-tankegang og menneskets søken etter å føle seg spesiell og unik. Jeg har ikke tenkt nok over emnet på den måten til at jeg kjenner meg igjen, men han kan ha et poeng.
Som et lite sidespor deler Keith Stuart noen tanker om hvordan det er å være en «gammel» spilljournalist på 40 år. Og Kirk Hamilton hos Kotaku har funnet en ny måte å spille spill på: stående.
Bill Coberly har skrevet en artikkel hos Nightmare Mode om at magi i spill må være mer uforutsigbar og mystisk:
In order for the player to be able to manipulate the rules of the game in a meaningful way, he or she will need to have a full understanding of the effects and power of the tools at his or her disposal. In videogames which feature magic systems, this means the player will need to be able to know exactly what the magic does and how it works in order to play the game effectively.
Magic, as a narrative device, resists systematization. In most fantasy settings, magic is all about the manipulation of forces beyond human understanding in order to accomplish things you shouldn’t be able to do. It’s about breaking the rules, and thus doesn’t do very well when it’s forced to strictly abide by them.
Den nyeste After Pressing Start-spalten handler om hvordan Psychonauts lærer opp nye spillere: Gi en hjelpende hånd i begynnelsen uten å anta at alle er komplette idioter. For øvrig anbefaler jeg varmt dette spillet til alle som bare har et lite snev av interesse for 3D-plattformere, som de senere Super Mario-spillene.
Har du hørt om zombiespillet DayZ? Det er virkelig i vinden for tiden – til og med Gamer.no hadde en artikkel om spillet nylig som fint forklarer konseptet. Ben Chapman hos Nightmare Mode går så langt som til å kalle det spillverdenens største sosiale eksperiment.
Helt til slutt – varmt anbefalt – setter Jason Schreier hos Kotaku en pekefinger på det han mener er et stort problem med spillbransjen i dag: Spillutviklere og -utgiveres motvilje til åpen kommunikasjon.
God lesning!
Noe du vil si?