Dagbladet melder i dag at det var forbudt med nisseluer under den årlige juleavslutningen – unnskyld, vintermarkeringen – til femteklassingene ved Øren skole. Begrunnelsen? «Hensyn til alle med en annen kultur og tro.» Det er ikke godt å si hvilke tanker (eller mangel på sådan) som ligger bakenfor dette, og reaksjonene har ikke latt vente på seg.
Det første spørsmålet som melder seg, er hvorvidt noen i det hele tatt lar seg støte av at norske barn har nisselue på under juleavslutningen (unnskyld, vintermarkeringen). Lar norske barn i Midtøsten seg støte av at de lokale barna går med spesielle plagg rundt de lokale høytidene? Det kan jeg aldri tenke meg. Jeg kan heller ikke tenke meg at mange barn i Norge fra andre kulturer lar seg støte av noen skarve nisseluer.
Og hva med julens magi for så mange barn i Norge (og resten av verden for øvrig)? Skal vi fra offentlig hold legge et lokk på alt som synliggjør julen? Skal vi forby tradisjonelle julesanger, offentlige juletrær og pakkestasjoner på kjøpesentre fordi noen muligens kan føle seg støtt av det? Dette kan virke som reductio ad absurdum, men jeg mener det blir en helt naturlig utvidelse av en slik tankegang.
Og hvis noen lar seg støte av det – slik er virkeligheten. Man kan ikke tilfredsstille absolutt alle. Og – med all respekt for humanitære flyktninger, som neppe er dem som skriker høyest om politisk korrekthet – det er stort sett frivillig å bo i Norge. Liker man seg ikke her, så finnes det mange andre land som for mange praktiske formål er jevngode. Og om Norge er det eneste stedet i verden de hypotetiske «fornærmede» i denne saken kan bosette seg i, så er de enten kresne og bør ikke hisse seg opp over slike bagateller, eller de er uten midler til å komme seg til andre steder og er da neppe dem som klager over nisseluer så lenge de har tak over hodet og mat i skapet. (Hvis du føler deg tråkket på, enten på vegne av deg selv eller andre, så tar jeg gjerne en saklig debatt i kommentarfeltet.)
La oss vende oss til det generelle problemet: Jeg er generelt ganske lei den «norske» tanken om at Norge skal legge seg som en dørmatte for verdens flyktninger og innvandrere. Jeg har ingenting imot flyktninger eller innvandrere av noe slag (så lenge de holder seg innenfor det norske lovverket), tvert imot – jeg er helt for et multikulturelt samfunn. Jeg synes derimot at vi kan omfavne andre kulturer uten å kaste vrak på den norske kulturen. Igjen, se avsnittet om frivillighet over.
Og er det ingen som tenker på at dette er skadelig for integreringen? Alle må lære om norsk kultur, det gjelder norske barn så vel som barn fra andre kulturer. Ingen er tjent med en integreringspolitikk som bygger på å legge lokk på den norske kulturen.
Og ja, det var jo enda en ting: Lærer vi våre barn toleranse for hijab og andre hodeplagg dersom vi må forkaste nisseluer fordi de krenker andres kultur og tro? Jeg bare spør.
(Lyskestrekk og tre måneders analkløe til dem som tar setningene i fet skrift ut av sammenhengen!)
Noe du vil si?