onsdag 21. mars 2012

Spillkritikk-onsdag: Uke 12

Sist uke har for min del vært preget mye av Mass Effect 3. Dette gjenspeiles i ukens spalte. Taekwan Kim, som blogger for Gamasutra, får åpne med teksten The “Problem” with Mass Effect 3’s Multiplayer, som forteller oss at der hvor enspillerdelen av spillet fokuserer på samarbeid og å samle hele galaksen mot en felles fiende, retter flerspillerbiten fokus på egosentriske taktikker og å konkurrere mot hverandre.

I omtalen av Mass Effect 3 jeg publiserte i går, lenket jeg til teksten Soundscapes – Why Mass Effect 3 might be the best sounding game of all time, skrevet av Peter Hasselström hos Nightmare Mode. Denne ser litt på hvordan lydbildet har utviklet seg gjennom trilogien, og argumenterer sterkt for at lydbildet i Mass Effect 3 sannsynligvis er – ja, nettopp – det best låtende spillet noensinne:

If your ambient noise is at maximum volume the only thing you can do in order to add punchy bass to weapon sounds is to lower the volume of the ambient sounds. Mass Effect 3 clearly shows the potential of having dynamic headroom in the sound mix at all times. Even in the most intense action scenarios Bioware left some space for even louder sound bursts from the Reapers. The Reaper roar might be the only sound in the game that ever reaches max volume in the sound mix and that makes their roar stand out in a way it never could have otherwise had there not been any dynamic range in the game.

Etter å ha spilt det selv på et godt hjemmekinoanlegg kan jeg ikke annet enn å si meg enig – det er i alle fall det best låtende spillet jeg har spilt.

Jeg har tidligere lenket til teksten Why Mass Effect is the Most Important Science Fiction Universe of Our Generation. Om du ikke har lest den ennå, er nå en god mulighet.

Vi runder av Mass Effect-diskusjonen med en tekst om slutten. Hopp over denne om du ikke har spilt spillet ferdig ennå. Det er ingen hemmelighet at slutten har vakt sterke negative reaksjoner. Selv ble jeg i kampens hete blendet av litt andre ting som reddet helhetsopplevelsen for min del, men i etterkant ser jeg at slutten har vesentlige feil og mangler i forhold til spillets og seriens øvrige temaer, dilemmaer og loristikk. Jeg fant en artikkel som tar for seg dette på en ryddig og ordentlig måte – teksten leser du her.

Med to tekster igjen denne uken beveger vi oss vekk fra Mass Effect 3. Den første er skrevet av Tom Auxier hos Nightmare Mode, og rører innom et sårt tema i dagens spillindustri: Do we need Metacritic?

And yet here we are today, with Obsidian Entertainment, developers of Fallout: New Vegas, being forced to lay off people principally because they failed to meet an incentive clause in a contract: an 85 metacritic score for Fallout: New Vegas. They had an 84

Sist ut, også hos Nightmare Mode, er Eric Lockabys tredje innslag i serien How You Got Videogames Wrong: You’re Pretentious as Shit. Her går han i dybden på spillmediet for å finne ut hvorfor mange kaller «vanskelige» bøker og filmer for pretensiøse, men ikke vanskelige spill.

Noe du vil si?