Trenger du lesestoff som ikke har noe med eksamener å gjøre? Det gjør jeg – mest fordi jeg ikke har eksamener å lese til dette semesteret.
Samuel Sattin hos Kotaku leverer en personlig beretning som forklarer hvorfor han ikke lenger skammer seg over å spille.
Indie-utvikler Rami Ismail leverer på bloggen sin et veldig godt argument for «superlette» achievements, som finner sin plass i møte med uerfarne spillere, og undrer litt over hvorfor så store deler av spillmiljøet er negativt stilt mot disse:
As I started digging deeper, a realization set in: the problem these people were having wasn’t so much with the achievement being too easy to unlock for them – the problem was that others could unlock it just as easily. It’s the idea that if a ‘non-gamer’ can do it, things can’t be an achievement. At best, it’s a cry for more challenging games – at its worst, it’s an attempt to safeguard the exclusivity of hardcore gaming from newcomers. The underlying thought is simple: achievements are supposed to be for ‘real’ gamers.
Josh Bycer skriver i sin blogg hos Gamasutra om kunsten å gjøre nederlag til en essensiell del av spillopplevelsen. Og når vi snakker om nederlag, så kommer vi ikke utenom Dark Souls, som er tema hos The Ontological Geek i Matthew Schanuels noe inngående tekst om paralleller mellom Dark Souls og askese.
God lesning!
Noe du vil si?