Tidenes korteste spillkritikk-onsdag-spalte – eller en heller fyldig en? Det kommer an på hva du er interessert i.
Gamechurch har nemlig startet opp en spalte hvor de kurerer tekster i krysningspunktet mellom spill og religion. Det nyeste innslaget tok for seg de mørke sidene ved spill, hvor interesserte sikkert kan finne noe lesverdig blant de syv tekstene som presenteres der.
Luke Rhodes hos CultureRamp har skrevet en lang artikkel om lesernes forhold til New Games Journalism. Her hevder han blant annet
… if they have played video games from a young age, then they all face the same basic questions about what part those games play in their identity. At the very least, they are asking themselves whether or not those experiences were worthwhile, and looking to contemporary game criticism—perhaps not for answers so much as for a method for arriving at those answers.
Jeg kjenner meg i alle fall igjen, og siden du leser dette er det en viss fare for at det gjelder deg også.
Til sist – et blogginnlegg hos The Wall Street Journal av Yannick LeJacq reflekterer over om Borderlands 2 med sitt gameplay ironiserer over utviklingshistorien til såkalte «manshooters», og lurer på om spillet er «a sign of manshooter’s inevitable decline, or the maturation of an industry and art form that’s finally learned to embrace irony?»
Ikke vet jeg. Men moro er det.
God lesning!
Noe du vil si?