En av ulempene med fotografier er mangelen på den siste romlige dimensjonen. Du kan ta bilder av så høye fjell du vil, og selv om en god fotograf kan få det til å se majestetisk ut, så kan ingenting måle seg med å være der i virkeligheten. Hvorfor? Fordi bildet er flatt, akkurat som skjermen du ser bildet på. Mennesker seg med to øyne, et kamera ser bare med ett.
Det finnes flere måter man kan gjøre noe med dette på. De baserer seg stort sett på å ta et bilde med to kameraer samtidig, plassert noen cemtimeter fra hverandre – eller fattigmannsversjonen, å flytte kameraet noen centimeter sidelengs mellom to bilder. Da har man på en måte «ett bilde for hvert øye», og da gjenstår det å finne en god måte å utnytte disse to bildene sammen på.
Én måte er rett og slett å veksle raskt mellom bildene. Det krever ingen 3D-briller, ingen spesielle evner hos tilskueren, og er relativt lett å lage til. Se for eksempel bildet under (som står stille). Du ser at det går nedover, men du får ikke inntrykk over hvor bratt det er – bildet gir ingen dybde. Men hvis du klikker på bildet, så vil det veksle raskt mellom de to ulike bildene, og da får det plutselig litt dybde (gi bildet tid til å laste to ganger, siden det er to bilder som veksles mellom). Se spesielt på den steinete stien som går nedover – man føler man kan se «innover» i bildet.
Ikke en veldig spektakulær effekt, men det er da noe.
Oppdatering: Espen kom med et annet godt eksempel i en kommentar.
Noe du vil si?